Klikk på bildet for å laste ned plakaten.Det er ett år siden den fascistiske terroristen Anders Behring Breivik gjennomførte sine udåder på Utøya og i regjeringskvartalet.
Sorg og sinne er reaksjonene vi møter når han nevnes. 22. juli er en dag vi bør minnes ofrene og deres etterlatte. Det er en dag for omsorg og omtanke.
Men så skal tårene tørkes og vi må tenke over hva som må gjøres for å hindre at dette skjer igjen.
Hundretusenvis av nordmenn har demonstrert sin avsky mot terroren gjennom massemønstringer, blogger og i media. Terroristens meningsfeller møter massiv motstand overalt hvor de kommer. Alt dette er vel og bra, men likevel har rasistiske og fascistiske organisasjoner styrket seg og fått nytt mot i løpet av dette året.
Avskyen som er vist preller av på tilhengerne av tankegodset til Breivik; for dem er motstanden uttrykk for en svakhet som ødelegger landet og folkemengder som synger «Barn av regnbuen» anser de som latterlige og naive. I tillegg har Breivik fått spredt sitt budskap gjennom medier som lar ham oppildne sine meningsfeller.
For å bekjempe fascismen må en ny strategi utvikles og realiseres om vi skal unngå nye ugjerninger.
Hva må gjøres?
− Forbud mot fascistisk organisering. Vi må ikke la dem som propaganderer for rasisme og fascisme få organisere seg, bygge seg en sterk organisasjon og planlegge sine ugjerninger uten hindringer. Norwegian Defence League (NDL) er en av flere slike organisasjoner. De hevder de ikke støttet terroren 22. juli, men forfekter likevel samme syn som Behring Breivik.
− Stans propagandaflommen fra Anders Behring Breivik og han likesinnede. Massemedia har verken plikt eller rett til å spre oppfordringer til rasehets, trusler, vold og drap.
− Politiets Sikkerhetstjeneste (PST) må tvinges til å ta inn over seg at terrorisme i Norge alltid har kommet fra ytre høyre. Vi må kreve slutt på at PST bruker ressurser på grupper som aldri har utført eller oppfordret til terror og vold.
− Snu ryggen til fascistene. Ikke legitimer dem ved å diskutere med dem, jag dem vekk fra den offentlige arena.
− En bredest mulig front mot fascistiske og rasistiske holdninger og handlinger i fotballklubber, partier, fagforeninger og overalt ellers der holdningene blir spredd. La ikke arbeiderklassen bli splittet av fascistisk og rasistisk propaganda.
− Styrket kunnskap om fascismen og metodene fascistene bruker må spres gjennom skolene og andre steder der det er mulig. Rasismens funksjon som redskap for å legitimere undertrykking og utbytting av andre nasjoner og etniske grupper må avdekkes og forkastes.
− Stopp statens rasistiske asyl- og flyktningepolitikk. Dette er en utkastelsespolitikk som – festtalene om «humanisme» til tross – signaliserer at mennesker fra Asia, Afrika og Latin-Amerika er «uønska elementer». Regjeringa bærer dermed et stort ansvar for at rasismen brer seg.
