Etter at nærmere 700 oljearbeidere har vært i streik siden slutten av juni, varsler Oljeindustriens Landsforening (OLF) nå full lockout på sokkelen med virkning fra 10. juli. Det betyr full produksjonsstans og at 6500 arbeidere blir stengt ute. Dette er ikke annet enn en planlagt provokasjon for å presse fram lønnsnemnd.
Siste: Arbeids- og lønnsnemndminister Hanne Bjurstrøm gjorde nøyaktig som NHO ville og dikterte tvungen lønnsnemnd i Nordsjøen. – Et knefall for OLF, sier Industri Energi og SAFE. Begrunnelsen var «tilliten til Norge som troverdig leverandør av olje og gass». Dermed har regjeringa fulgt opp tradisjonen med å fastsette lønns- og arbeidsbetingelser gjennon statsdiktat, også uten at liv og helse er det minste truet. Vedtaket vil trolig bli innklagd for ILO.
610 medlemmer i Industri Energi og SAFE gikk ut i streik etter at meklingen 22. og 23. juni med Oljeindustriens Landsforening ikke førte fram.
Et hovedspørsmål er tilleggspensjonen som oljearbeiderne tilkjempa seg i 1998, og som oljekapitalen nå vil fjerne med et pennestrøk. Oljeselskapene har ensidig bestemt seg for å kutte i de ansattes tilleggspensjon ved avgang 62 år.
OLF innrømmer åpent at de ikke gjør dette som ledd i en «normal» konfliktopptrapping, men for å framprovosere lønnsnemnd fra regjeringa. Oljekapitalen veit at de har sikre støttespillere i regjeringskvartalet, uavhengig av om det er «blå» eller «røde» statsråder. Hykleriet kan knapt være større når OLF sin forhandlingsleder Jan Hodneland sier at OLF med dette «tar ansvar»: – Konsekvensene av den fastlåste situasjonen er store for det norske samfunnet. Da må vi ta ansvar.
Ansvaret går med andre ord ut på at OLF vil gjøre «konsekvensene for det norske samfunnet» ti ganger større enn dagens produksjonstap!
Oljearbeiderne har besvart provokasjonen mot pensjonen, nå må de besvare lønnsnemndprovokasjonen. Det gjør de ikke ved å følge linja til forbundstoppene. «OLF og oljeselskapene utnytter Norges renommé som en pålitelig energileverandør for å prøve å stanse en lovlig konflikt», sier forbundslederne i Industri Energi og Safe, Leif Sande og Hilde-Marit Rysst. Dermed aksepterer de indirekte regjeringas sjølerklærte rett til å gripe inn med tvungen lønnsnemnd for å bevare «renomméet».
Regjeringsinngrep i arbeidskonflikter kan aldri bli akseptert av en fagbevegelse verdt navnet. Lockouten vil slå tilbake på oljekapitalen dersom arbeiderne står sammen og varsler at de ikke godtar noen voldgift. Her har de til og med ILO i ryggen, som gang på gang har kritisert norske regjeringers ivrige bruk av lønnsnemndvåpenet.
De organiserte i Industri og Energi (LO) og SAFE (YS) står sammen i denne konflikten. Det gir grunnlag for at kampen kan og bør vinnes, for streikeviljen er stor på sokkelen.
Oljearbeiderne tjener smuler i forhold til direktørene i Shell, Statoil, Exxon osv. Slitet på plattformene gjør at en pensjonsmulighet på rimelige vilkår ved fylte 62 år burde være den mest sjølsagte ting av verden. Den forutsigbare mediehetsen mot de streikende og trusler om lønnsnemnd må avvises allerede i utgangspunktet.
Støtt oljearbeiderne!
