Tidligere statsminister og Ap-leder Jens Stoltenberg er blitt ny generalsekretær for Nato, etter danske Fogh Rasmussen.

Tre krigsforbrytere: Anders Fogh Rasmussen, Jens Stoltenberg og Barack Obama. NATO-foto.Krigsforbryterne Anders Fogh Rasmussen, Jens Stoltenberg og Barack Obama. NATO-foto.Høyreregjeringa til Erna Solberg såvel som Ap-ledelsen er sprekkferdige av stolthet, både på den norske krigerstatens og på Arbeiderpartiets vegne.

Men det norske folket har ingen grunn til å juble over at Stoltenberg skal være frontfigur for Natos «Drang nach Osten». Han får i oppgave å fronte en aggresjon østover som i verste fall kan ende med en ny europeisk storkrig.

Rolla som nyttig redskap for imperialismen inngår for så vidt i en ubrutt og skammelig sosialdemokratisk tradisjon helt siden utbruddet av Den første imperialistiske verdenskrig for hundre år sida. 1914 var et tidsskille. Nesten alle de gamle sosialdemokratiske partiene i Europa, men ikke det russiske, forrådte sine røtter ved å gå i tjeneste for imperialismen og sitt «eget» borgerskap. Først sverget de at de var imot imperialistisk krig og aldri ville rette våpen mot klassefeller i andre land, så snudde de og stemte for krigsbevilgningene. Etter dette sviket mot Europas arbeiderklasse ble det umulig for revolusjonære sosialister å kalle seg sosialdemokrater. Nytt i dag er at sosialdemokratiets ledere ikke lengre er imperialismens nyttige idioter. De er sjøl blitt den moderne imperialismens talerør og frontfigurer.

En norsk generalsekretær for Nato vil bety at Norge i enda større grad enn hittil vil gå i spissen når denne ekspansive alliansen igangsetter nye krigsventyr. Det vil bety en om mulig enda mer Nato-servil presse, mer militarisering og enda mer plyndring av skattebetalernes penger.

Bondevik sin regjering slo tonen an, men det var Stoltenbergs «rødgrønne» prosjekt som virkelig gjorde Norge til Natos mest effektive kamphund. Utnevnelsen av Stoltenberg er en belønning for lydighet og tilpasningsevne. Stoltenberg har dessuten vist at han ikke bare lystrer amerikanske og britiske kommandorop, men også er lydhør for tysk og fransk. Han er derfor akseptabel også for Merkel og Hollande. Når stormaktene samler seg om en norsk kandidat, er dette også et signal om at Nato ytterligere vil trappe opp militariseringa vis a vis Russland i nordområdene, noe som lenge har vært en våt drøm i norske regjeringskontorer og hos oljemonopolene.

Det er blitt sagt at en generalsekretær i Nato er mer sekretær enn general, og det er mye riktig i det. En Fogh Rasmussen eller en Stoltenberg har mest av alt til oppgave å glatte over motsetningene mellom USA og de europeiske stormaktene. De har til oppgave å få denne imperialistiske alliansen til å samles om en felles strategi, som i praksis er USA-imperialismens strategi. En strategi som sjølsagt er vendt mot hovedrivalen Russland, til en viss grad også Kina, men i enda større grad mot verdens frihetselskende folk og opprørske arbeidere i inn- og utland.

Det er ingen nasjonal ære, men en skam at Norge og Jens Stoltenberg skal fronte verdens mest aggressive militærallianse. Det burde det være også for ærlige Ap-velgere. Arbeiderpartiets leder og forhenværende statsminister er objektivt sett en krigsforbryter som går fri for straff ene og alene fordi USA og Nato sitter med makta til å definere hvem som er krigsforbrytere.

I opptil flere nyttårstaler har Jens Stoltenberg fortalt det norske folk at han er «fylt av stolthet over å se hva norske soldater utretter i et land langt borte». Landet «langt borte» var i 2011 Afghanistan. Ved inngangen til 2012 kunne Stoltenberg skryte av at norske jagerfly hadde sønderbombet Libya: «Våre mannskaper var blant de dyktigste i en bred koalisjon, og har siden høstet fortjent ros fra våre allierte.» Lidelsene som norske angrepsstyrker har påført sivile i Afghanistan og Libya, er ufattelige. Men for imperialistene og monopolene er dette bare svinn i krigsregnskapet. For Stoltenberg gir norsk drapseffektivitet ekstra grunn til sjølskryt.

Obama er utvilsomt imponert over den handlekraften Stoltenberg viste da han og hans statsråder fra Ap, SV og Sp feide både folkeretten og den norske grunnloven til side og erklærte krig mot Libya i 2011 – via SMS. En amerikansk president ville neppe ha våget noe tilsvarende, uten først å ha sikra seg ryggdekning i Kongressen. Det var dette vi var vitne til da Obama måtte bakke ut av det planlagte angrepet på Syria i september 2013. Og da statsminister David Cameron, som nå hyller Stoltenbergs kandidatur, måtte finne seg i et sviende nederlag i det britiske parlamentet. Jens Stoltenberg, derimot, har vist at han kan gå til krig pr. telefon. Betryggende? Neppe.

Stoltenberg har demonstrert at han ikke lar konstitusjonelle spilleregler lamme krigslysten når USA og Nato har hvisket kommandoer i øret på ham. Samtidig har Ap-lederen retoriske evner som gjerne får mediene til å presentere ham som en fredsdue. En sånn generalsekretær vil sjølsagt Nato ha.

Istedenfor å få Stoltenberg inn i Natos generalstab, må kravet være å få Norge ut av Nato. Det er den største tjenesten det norske folket kan yte verdensfreden og klodens undertrykte folk og nasjoner.