Hvis FrP virkelig var opptatt av den nasjonale kulturen, måtte partiet gått i spissen for å redde den norske kulturen fra angloamerikansk påvirkning og hegemoni.

Siv Jensen. BY-ND Pressefoto fra FrP.Fremskrittspartiet har laget en ny «hemmelig» rapport om at norsk kultur og velferd er truet. Endelig et parti som tar dette på alvor, kunne man fristes til å si. FrP har nemlig helt rett i at begge deler er alvorlig truet. Problemet er sjølsagt at Siv Jensen og Per Sandberg nekter å innse hvor den virkelige trusselen kommer fra. Da måtte de tatt av seg sine brune solbriller og ta en titt i speilet.

Velferds-Norge er allerede hakket i stykker av Jens, Erna og Siv i fellesskap, ettersom de alle i større eller mindre grad følger den nyliberale resepten om å stjele mest mulig fra fellesskapet og la privatkapitalen meske seg for skattebetalernes regning. Men her skal vi konsentrere oss om det kulturelle.

«Misforstått toleranse»

Da Siv Jensen i Politisk kvarter 22/8 blei pressa til å forklare hva norsk kultur er for noe, svarte hun: «Det er definisjonen vi har av vår kulturarv som har utviklet seg gjennom mange generasjoner, og som veldig mange nå mener at det er greit å sette til side, i en litt misforstått toleranse overfor andre kulturer».

Om vi tar Siv Jensen på ordet, er vi hundre prosent på linje. Men Siv Jensen, Per Sandberg og Christian Tybring-Gjedde bør få inn i hodet at det ikke er punjabi eller arabisk som truer vår kulturarv. Er det noen som opplever at TV2 sender for mye på bengali? Er fredagskveldene våre plaget av filmer fra Bollywood eller arabiske såpeoperaer? Spørsmålet trenger ikke engang besvares.

Den norske, nasjonale kulturen blir marginalisert av den kommersialiserte angloamerikanske kulturen som fullstendig gjennomsyrer hverdagen vår, enten vi snakker om TV-programmer, nyhetsformidling, musikk eller språk. Det er nok å ta en titt på programoversikten på samtlige TV-kanaler for den som måtte være i tvil. I den grad det utvikles «norske» programmer, er de oftest basert på amerikanske eller britiske «programkonsepter». Norsk filmproduksjon blir karaktersatt ut fra om regissøren oppnår å bli Oscar-nominert. Den internasjonale nyhetsformidlinga i norsk presse er stort sett avskrifter fra Washington Post, ABC News, BBC eller Reuters. Også annenhver stillingsannonse er snart på engelsk. Og da har vi ikke engang nevnt musikkindustrien.

Norsk eller engelsk kultur?

Det er en anakronisme når det heter seg at NRK skal tilstrebe at 25 prosent av programtilbudet skal være på nynorsk. For hvem bryr seg med det faktum at 75 prosent av programtilbudet i TV-kanalene som sender til de tusen hjem er på engelsk. Hvorfor krever ingen at 75 prosent av programtilbudet på TV skal være på norsk, det være seg bokmål eller nynorsk?

Norsk folkelig kultur er fullstendig skvisa som følge av at den herskende eliten i Norge har lagt seg paddeflate for USA på de fleste områder, ikke minst for den angloamerikanske kulturimperialismen. Dette er ikke bare et kultursvik, men et nasjonalt svik. Hvis FrP et øyeblikk var opptatt av nasjonen og den nasjonale kulturens interesser, måtte partiet gått i spissen for å redde den norske kulturen fra angloamerikansk påvirkning og hegemoni. Er det noen som tror at det pro-amerikanske Fremskrittspartiet vil støtte et sånt krav i sin påståtte kamp for «norsk kultur»?