Pressens faglige utvalg (PFU) har behandlet klagen som KPml leverte i juni. Klagen gjaldt en rekke norske mediers massespredning av terroristens fascistiske budskap i forbindelse med 22. juli-rettssaka.

Uten ett eneste forbehold frikjenner PFU sine egne, det vil si norsk presse og medier.

Svarbrevet fra PFU.Svarbrevet fra PFU frikjenner norsk presse for ansvar.Mediene det var innlevert klage på, blant andre Aftenposten og TV 2, var etter utvalgets mening «i sin fulle rett til ordrett å gjengi tiltaltes [dvs. Behring Breiviks – vår merknad] forklaring».

Den delen av klagen som dreier seg om pressa sin neglisjering av FNs konvensjon mot rasediskriminering og Norges manglende oppfølging av denne, har ikke PFU brydd seg med å behandle i det hele tatt.

Ettersom PFU er pressas eget organ, ba KPml utvalget vurdere sin egen habilitet og eventuelt trekke inn uavhengige medieforskere for å få en mer objektiv vurdering. Ingenting tyder på at denne henstillinga er tatt til følge, enn si vurdert.

– I sin fulle rett

Klagen fra KPml gjelder flere forhold under 22. juli-rettssaken, men i særdeleshet gjengivelsen av terroristens timelange propagandatale den 16. april 2012. Presse og TV sørget for massespredning av terroristens ideologiske budskap, både via tiltalte og gjennom hans fascistiske åndsfrender fra organisasjoner av typen SIAN, NDL osv.

Til dette svarer PFU at mediene var «i sin fulle rett til ordrett å gjengi tiltaltes forklaring», og følgelig til å spre propagandaen i masseomfang. Utvalget konkluderer med at ingen av de aktuelle presseorganene har brutt god presseskikk.

FNs anbefalinger blir ignorert

Klagens andre del gjaldt medienes fortielse av forpliktelsene som følger av FNs konvensjon om avskaffelse av alle former for rasediskriminering, der Norge unnlater å følge konvensjonstekstens artikkel 4, og det nesten totale fraværet av mediekritikk av norske myndigheter for dette forhold.

Denne prinsipielt vesentlige delen av klagen forbigår PFU i total taushet, og har tilsynelatende ikke behandlet den overhodet.

Logisk brist

I en avisdebatt i sommer skrev Per Edgar Kokkvold, generalsekretær i Norsk Presseforbund – som også er sekretariat for PFU, følgende: «Anders Behring Breivik har ingen rett til ytringsfrihet. Han har meldt seg ut av det offentlige ordskiftet. Hans handlinger fratar ham retten til å delta som likeverdig i den offentlige samtale».

Det er en vurdering vi deler fullt ut. Da blir det desto vanskeligere å begripe logikken til norske redaktører og presseorganer. På den ene sida har Breivik ingen rett til ytringsfrihet, på den andre sida har pressa full rett (og tilnærmet plikt?) til å formidle de samme ytringene?

Presseorganene og deres talsmenn vet visst ikke helt hvilken fot de skal stå på. Her er det åpenbart noe som skurrer.

Klageskrivet

Nedenfor gjengir vi deler av det opprinnelige klageskrivet fra KPml. Uthevet med kursiv er punkter i Vær Varsom-plakaten som vi mener er overtrådt. Begrunnelsen er gjengitt under «Klagers merknad». Det blir også vist til Redaktørplakaten.

«1. Pressens samfunnsrolle

1.5. Det er pressens oppgave å beskytte enkeltmennesker og grupper mot overgrep eller forsømmelser fra offentlige myndigheter og institusjoner, private foretak eller andre.

Klagers merknad: Brevik gis tilnærmet ubegrenset plass til å «begrunne» hvorfor det er riktig å drepe eller lemleste «enkeltmennesker og grupper». 
Til tross for innledende redaksjonelle kommentarer om faktafeil i terroristens «virkelighetsbeskrivelse», har presseorganene likevel valgt å gi ham en arena der han får boltre seg med uhyrlige påstander som de fleste anstendige redaksjoner ville ha avvist å ta inn som ordinære leserinnlegg, selv i sterkt forkortet form.

2. Integritet og ansvar

2.2. Den enkelte redaksjon og den enkelte medarbeider må verne om sin integritet og troverdighet for å kunne opptre fritt og uavhengig i forhold til personer eller grupper som av ideologiske, økonomiske eller andre grunner vil øve innflytelse på det redaksjonelle innhold.

2.6. Avvis alle forsøk på å bryte ned det klare skillet mellom reklame og redaksjonelt innhold.

Klagers merknad: I dette tilfellet har fascisten Breivik oppnådd en «tekstreklame» og markedsføring av sine kriminelle ideologiske forestillinger i det omfang han hele tiden har drømt om. Det å kunne gjøre bruk av medienes naivitet har inngått som et vesentlig element i hans planer.

Redaktørplakaten:
Gjennom sitt medium skal redaktøren fremme en saklig og fri informasjons- og opinionsformidling.

Til dette er å bemerke at redaktører som mener at å bidra aktivt til spredning av et fascistisk og rasistisk samfunnssyn skulle være ledd i «en saklig og fri informasjons- og opinionsformidling» ser ut til å ha glemt rollen som visse norske presseorganer og redaktører dessverre kom til å spille under nazismens framvekst på 1930-tallet.»